Den ytterste delen av jordskorpa inngår sammen med øvre del av øvre mantel i litosfæren. Den underliggende mantelen er avgrenset mot jordskorpen. Det er enten havbunnsskorpe eller kontinentalskorpe oppå et lag av basalt den består av. Havbunnsskorpen er 5–15 km tykk og er laget av de basaltiske bergartene nederst, og øverst et sedimentært lag som ikke er eldre enn 175 millioner år. Kontinentalskorpen er 30-70 km tykk med granittiske bergarter som er så mye som 3,7 milliarder år gammelt.
Om vi går litt inn i teorien om havbunnsspredning dannes det en ny havbunn der jordskorpeplatene flytter seg bort fra hverandre. Magma flyter opp fra mantelen i den sprekken der platene flytter seg fra hverandre og bygger opp lange midthavsrygger på bunnen av de store verdenshavene. Til denne prosessen er drivkreftene tyngdekrefter og sakte strømning i det seige, plastiske mantelmaterialet i astenosfæren.
Når to plater beveger seg mot hverandre sier vi at de konvergerer. Konvergerende plategrenser deles oftest i tre typer, avhengig av hva slags typer plater som er involvert:
1) havbunnsplate mot havbunnsplate,
2) havbunnsplate mot kontinental plate og . 3) kontinentalplate mot kontinentalplate
Om vi går litt inn i teorien om havbunnsspredning dannes det en ny havbunn der jordskorpeplatene flytter seg bort fra hverandre. Magma flyter opp fra mantelen i den sprekken der platene flytter seg fra hverandre og bygger opp lange midthavsrygger på bunnen av de store verdenshavene. Til denne prosessen er drivkreftene tyngdekrefter og sakte strømning i det seige, plastiske mantelmaterialet i astenosfæren.
Når to plater beveger seg mot hverandre sier vi at de konvergerer. Konvergerende plategrenser deles oftest i tre typer, avhengig av hva slags typer plater som er involvert:
1) havbunnsplate mot havbunnsplate,
2) havbunnsplate mot kontinental plate og
.
3) kontinentalplate mot kontinentalplate